MC klubben`s

historie

Etter en aktiv periode på 70-tallet, også etter hvert med Sluken MC-klubb - kunne antallet motorsyklister i Vågan på midten av 80-tallet omtrent telles på en hånd. "Sluken" lå i dvale og et generasjonsskifte var i emning. Sol-sommeren 1988 kom omslaget; mange skaffet seg MC og et miljø var etablert på ”no time”.

Dette førte til at en gjeng på i overkant 10 entusiaster gikk sammen og etablerte Vågan MC-klubb våren 1989, med undertegnede P.B. som første leder. Klubben lå stabilt på rundt 20-25 medlemmer i årene som fulgte. Mange av den nye gjengen kom fra samme miljø så den gode stemningen var der fra første stund, med mye moro som resultat.

Historiene fra denne perioden er mange. Noe av det første som huskes er en av gjengen som stadig ”mistet” en stor boks pølser i gulvet på jobben - når det var fint kjørevær. Bulkete boks = uselgelig vare…. Det ble mange fine turer med pølsegrilling ute ved Henningsvær den sommeren... og pianostram gasswire over Hopsmyra på vei hjem igjen. Det var jo alltid noen som begynte å yppe i svingen før…..

Treffturene var også utrolig morsomme og selv om vi ikke var så gode på de forskjellige trefflekene så var vi alltid i toppskiktet i ”konkurransen” om å vinne festen! Norgestreffet hos Vestvågøy MC (nåværende Lofoten MC) i 1991 er legendarisk i så måte. De siste av oss som gikk for å blåse i promillemåleren kl. 17.30 søndag ettermiddag hadde 0.8 og 1.1... Det ble SEN hjemtur, èn satte sykkelen igjen…..

Jentene kom også etter hvert med, ikke så mange men bra for et tidligere svært så guttepreget miljø. Ja, ikke for det at selve miljøet endret seg noe særlig…. Jentene hadde selvsagt også stor sans for fest og moro. De hadde også en noe mer ”seriøs” kjørestil, noe som dro ned tempoet en smule….ikke dumt, kanskje?

Klubben jobbet i flere år for å finne seg et eget lokale, og  fikk etter hvert bruke en tidligere bunker i Nybyen fra krigens dager. Dette med forbehold om at brannvesenet skulle få ha sin årlige røykdykker-øvelse 5 meter ned i gangen.... Bunkeren var mest egnet til vinterlagring, men noe mekking ble også gjort der nede. Noe forsamlingslokale ble den aldri. Etter hvert ble en nabo så skeptisk til vår tilstedeværelse at kommunen satte stopp – dette til tross for at vi hadde oppført oss utrolig forsiktig ved trafikk inn og ut av området. Disse fordommene irriterte oss, men protester hjalp ikke.

Neste klubblokale ble to sammenbygde anleggsbrakker på industriområdet i Osan. Disse lokalene var ikke egnet for mekking/vinterlagring og ble derfor kun brukt til noen morsomme ”felleslag”… En viss bursdag her ble så morsom at den havnet på hurtigruta, opp til Stokmarknes og etter hvert Melbu. Bygda måtte gjennomsøkes dagen etterpå for å finne festdeltakerene….

Til slutt, rundt 1995 fikk vi bruke deler av den gamle brannstasjonen midt i Svolvær sentrum. Da var luften i ferd med å gå ut av klubben og det ble ikke mye bruk av de egentlig beste lokalene vi noen gang fikk tak i…

Midt på 90-tallet ble det mye uenigheter internt i klubben – noe som resulterte i at klubben ble delt i to – Svolvær MC klubb ble dannet ved siden av og hele klubbmiljøet forsvant gradvis og stoppet helt opp noen få år etter.

Det gikk bortimot et tiår før det igjen ble snakk om klubb i Vågan. Noen av de opprinnelige medlemmene ønsket å blåse liv i Vågan MC-klubb og fikk både de siste styremedlemmene fra 90-tallet og potensielle nye medlemmer med på dette. Eilif Jørgensen fra gamleklubben hadde tatt vare på papirene så man hadde noe å starte med.

1. mai 2006 var det ny-stiftelsesmøte på Skarvik mek. med 40 mer eller mindre skinnkledde til stede. Undertegnede fikk fornøyelsen av å være ”jordfar” på møtet hvor Geir inge Benonisen ble valgt til klubbens leder.

Hva har så forandret seg siden 1989? Det mest påfallende er at veldig mange av ansiktene – også når vi er på treff  – er de samme som for X antall år siden. Vi er bare blitt enda penere!

En forskjell fra tidligere er at behovet for et eget klubblokale ikke er like stort som før, da vi alle er blitt ”etablerte” og har egnede festlokaler hjemme…. Ellers samarbeider vi med et utested når vi vil ha oss en stor fest. Dette fungerer så langt bra, og vi har erklært at ”ny”-klubben i hovedsak er en kjøre- og sosial klubb og ikke en ”dugnadsklubb”.

Vi sender tekstmeldinger om turer og lager årsprogram. Nord-Norgestreffet i Harstad er fremdeles årets høydepunkt. I det hele tatt er det kommunikasjon med medlemmene som nå er viktigst, noe denne hjemmesiden vil rette mye på.

Vi har mye moro i vente, sammen om vår kjære hobby!

Per Bremnes.