Nyksund 2005

Motorsykkeltur til Nyksund 03.07.2005

SVOLVÆR, en varm og lekker lofotsøndag: Ducati 900’en sales opp for dagstur- med lett pakning, kun tankveske.
Målet er småveier i Vesterålen og en mulig middag i det delvis restaurerte
fiskeværet Nyksund ytterst i Øksnes kommune i Vesterålen.


De første, svingete 33 kilometrene nordover fra Svolvær går unna i friskt tempo og fergeleiet på Fiskebøl
med en solid bilkø er snart i sikte.


Her blir vi (sykkelen og jeg) parkert i kø sammen med bilene, noe uvant -
men jeg og en MC-kjørende familie fra østlandet kommer med fergen uten problem.
Vel i land på Melbu slipper vi å bry oss om å kjøre forbi alle bilene fra fergen,
vi skal bort fra hovedveien E 10 og utforske nordvestsiden av Hadseløya -
se om den alternative veien rundt til Stokmarknes er like fin som ryktene sier.
Det er den ikke for oss som liker en smule tempo i kjøringen.
En mer humpete asfaltvei i forhold til det ansèlige antallet beboere langs veien finnes vel neppe i landet.
Til og med gresset titter opp i midten enkelte steder.
En nødvendig fartsbegrensning på 60 km/t setter heller ikke noen spiss på opplevelsen.
Nei dette er muligens noe for sedat cruising med soft(?)choppere, men uspennede for oss.
Omgivelsene er vakre, men det er liten tid til å nyte disse, her må en passe på!


Et vennebesøk i familien Johansens lille kunstgalleri gir pause fra stadige støt fra underlaget vi kjører på.
Det skal bli lenge til neste gang både jeg og Ducati’ens harde fjæring får juling her.
Da vi ankommer Stokmarknes sentrum ”bakveien” og ikke via E 10,
får vi med oss hurtigrutens passasjerer som ivrig strømmer på land for å studere
hurtigrutemuseet og gamle ”Finnmarken”.
Den utrangerte skuta står utrolig nok utstilt oppe på land midt i sentrum.
Ducati’ens muntre buldring vekker behørig oppmerksomhet.
Turistgubbene gliser mens damene deres ser noe mer skeptiske ut...
Er dette er slik fæl ”biker” de har hørt om?
De skulle bare visst at hjelmen og solbrillene skjuler en kortklipt konfeksjonsforhandler.....


Vel ute på E 10 suser vi bort fra Hadseløya over Børøybrua, Børøya og den
store Hadselbrua som binder Vesterålen sammen.
Langøya venter på nordsiden og er også øya Sortland by ligger på.
Vi svinger imidlertid til venstre av E 10  for å finne veien på ”yttersiden”.


Veien her går-  i likhet med veien mellom Melbu og Stokmarknes - på vestkysten av øya
og passerer blant annet Eidsfjorden på vei rett nordover mot Øksnes kommune i det fjerne.
Dette er en langt morsommere motorsykkelvei, særlig til å begynne med.
Asfalten først er fin - men etter et par mil blir det noen kilometer med smal grusvei. Det går jo an å kjøre på,
men det er ikke ønskeunderlaget når man har sykkel med helkåpe.
- Men skal man utforske, så må man regne med litt”svinn”!
Å finne fine småveier har sine fordeler:
De er morsommere å kjøre på, og de har ofte samme fartsgrensene
som de store veiene hvor man i tillegg er fritt vilt for ivrige ”kontrollører”....
Ordentlig motorsykkelvei......

Etter å ha balansert noen få kilometer på grus, kommer vi fram til krysset
som leder opp mot Øksnes kommune - og kultstedet Nyksund.
Fram til Myre er det 2.5 mil med flott vei med noen fine laaange svinger.
Myre er kommunesenter i Øksnes, og denne søndagen gjør velkjente Lindstrøms tivoli sitt for å
muntre opp lokalbefolkningen.
Karusellene passerer venstre skulder mens vi leter oss ut av sentrum.
Veien videre til Nyksund er 14 km. lang og byr på grus den siste milen, men det ante jeg på forhånd.
Et slitent fordums fiskevær med kun sommertrafikk står kanskje ikke øverst på asfalt-ønskelista
hos kommunen?
Et ferskt rykte sier noe annet, vi får se....
Veien til Nyksund
Ved ankomst Nyksund får vi den første positive overraskelsen:
Det går an å kjøre over den første moloen og  inn i ”været”.
Det gikk ikke for 10-15 år siden - så lenge siden er det siden jeg var her sist.
Stedet har en dramatisk beliggenhet ute i havgapet, med en mildt sagt nødvendig molo i ytre enden...
...men moloen kan ikke forhindre all slitasje på bygningsmassen.
Villa gjennomtrekk!


Klare tegn på opphøyet sivilisasjon viser seg raskt når vi entrer ”hovedgata” i været:
Overnatting og spisesteder – minst 3 av dem! Her har det skjedd ting de siste årene.
Vi runder det røde hjørnet på ”Nyksund Ekspedisjonen” og vedtar middag her.
Kjøkkenet og servitørene gir et seriøst inntrykk.
Entrecoten smaker bra!  Kokken jobbet på velrenommerte Fiskerkrogen i Henningsvær i fjor,
forteller den danske damen som også stilte opp som fotograf mens jeg ventet på maten.
Ducati’en har spist på Shell før vi dro hjemmefra og må nøye seg med utsikten.
En spasertur bortover gata og rundt vågen etter middagen er en artig opplevelse.
Det pusses opp her og der, noen hus er bare malt opp og flikket litt på, mens andre er til og med nybygde.
Ved moloen

Andre siden av været


Her er morsomme gamle kaier å gå på.... plutselig kommer jeg til kaipuben og resepsjonen på Holmvik Brygge.
Et artig sted med kaipub/kafè i første etasje, overnatting i andre og blant annet
ei gammeldags krambu oppe i en trang passasje mellom husene.
450 kromer for dobbeltrom  i enkel standard, noe for en vennegjeng en helg?
Krambu,  pub, utescene, lavvo (som visstnok benyttes til lange nachspiel!),
Holmvik Brygge har det meste!
Det går også fint å kjøre hit over moloen og parkere rett bak brygga.
www.nyksund.com
På vei ned  passasjen ”inni” Holmvik brygge.  Landhandel til venstre, overnatting til høyre.
Hvis noen faller pladask for stedet, er her sommerhus å få kjøpt!
På vei tilbake, det er på tide å tenke på hjemveien.


Nyksund er noe for seg selv!
Skal det først være grusvei så er det i hvert fall stil over veien til Nyksund.
Vi kommer tilbake og tar med oss venner!
For en dag...  Opplev Nyksund!  Med eller uten Ducati. Best ”med”, selvsagt.....
Per B.


Utskrift E-post